Mikroplast

Mikroplast er plastpartikler som er mindre enn 0,5 centimeter og større enn 0,0001 centimeter (er den mindre enn det kalles den nanoplast). Disse plastpartikler kommer i ulike former og kjemiske sammensetninger. De kan enten produseres i små størrelser for spesifikke formål, som i kosmetikk eller gummigranulat på fotballbaner (kjent som primær mikroplast), eller de kan oppstå fra fragmentering av større plastgjenstander på grunn av vind, sol og bølger i naturen (sekundær mikroplast). Eksempler på sekundær mikroplast inkluderer fibre fra fiskeutstyr, fibre fra tekstiler eller partikler fra dekkslitasje. Det har blitt estimert en årlig nedbrytningshastighet på 0,5% av plast i bruk¹.

Utslipp av mikroplast

Mikroplast er utbredt globalt og påvist i hav, elver, på land, i isbreer og til og med i blod fra mennesker. Det er imidlertid begrenset med god informasjon om årlige utslipp, både på land og i havet. I Norge anslås det at omtrent 19 000 tonn mikroplast slippes ut årlig, tilsvarende 3,5 kg per person². Biltrafikk og gummigranulat fra kunstgressbaner er de to dominerende kildene og utgjør til sammen 70% av alt utslipp av mikroplast i Norge. En betydelig andel av denne mikroplasten befinner seg på et tidspunkt i avløpsvann. Selv om opptil 97% av mikroplasten fjernes i renseanlegg, slippes en liten andel ut med det rensede vannet. Noe mikroplast forblir i avløpsslam, som ofte brukes i landbruk som gjødsel. Dette kan føre til at mikroplast ender opp i jorden eller blir transportert videre til nærliggende elver og vassdrag via regnvann. Imidlertid antas det at den største delen, omtrent 50% av mikroplasten, fraktes videre til nærliggende elver eller vassdrag og havner til slutt i havet hvor mye synker til bunns og ender opp i sedimentene.

Faren av mikroplast

Når mikroplast først slippes ut i miljøet, blir den ekstremt vanskelig å fjerne igjen, og blir tatt opp i organismer og går inn i næringskjeden. Påvist i alt fra plankton til fisk, fugler, hvaler, større pattedyr og til og med mennesker, utgjør mikroplast en bekymringsfull miljø- og helserisiko. Anslag tyder på at mennesker inntar mellom 39 000 og 52 000 mikroplastpartikler årlig³.

Faren ligger i potensialet for at mikroplast transporterer skadelige stoffer. Enten fordi plasten selv inneholder skadelige stoffer, eller fordi skadelige stoffer har festet seg til overflaten på mikroplasten. Dermed kan disse (potensielt) skadelige stoffene tas opp i organismer og introdusere giftstoffer i næringskjeden. I tillegg kan plast som er kastet i naturen oppfattes som mat for dyr, som kan føre til indre skader, forgiftning eller falsk metthetsfølelse hos dyrene. Å forstå langtidseffektene av mikroplast krever ytterlige forskning.

Internasjonalt arbeid for å redusere mikroplast

Gitt utfordringene med å fjerne mikroplast etter utslipp i miljøet, er forbygning av nye utslipp avgjørende. Siden mikroplast ikke stopper ved landegrensene, er internasjonalt samarbeid avgjørende. EU har i sin handlingsplan for nullutslipp til luft, vann og jord (Zero pollution action plan)⁴ forpliktet seg til å redusere utslippene av mikroplast med 30% innen 2030. Norges plaststrategi viser flere tiltak for å forhindre plastlekkasje, men mangler konkrete mål⁵. Problemet med mikroplast vil vedvare i framtiden, og effektive strategier kreves for å håndtere eksisterende forurensning og vi trenger strenge tiltak for å hindre ytterlige utslipp.