Plast i havet

Norge har den nest lengste kystlinjen i verden og langs denne kysten akkumuleres betydelige mengder plast. Vi har alle sett bildene av strender oversvømt av plastsøppel og fugler som bygger reir med plast. Tilstedeværelsen av plast i havet har nådd alarmerende nivåer, med alvorlige økologiske konsekvenser og fare for marint liv.

Plastforsøpling av havet øker stadig

FNs miljøprogram anslår at det nå finnes mellom 75 og 199 millioner tonn plast i havet, og hvert år økes det med rundt 9-14 millioner tonn¹. Dette tilsvarer å dumpe én lastebil med plast i havet hvert minutt, hele året rundt. Uten tiltak forventes plasttilførselen å øke til to lastebiler per minutt innen 2030 og fire lastebiler per minutt innen 2050. Hvis denne trenden fortsetter, antydes det at innen 2050 vil havene inneholde mer plast enn fisk (målt i vekt)². Siden det tar flere hundre år før en plastgjenstand brytes ned, er det rimelig å anta at all plast som noensinne har havnet i havet, fortsatt er der og vil forbli der i overskuelig fremtid.

Hvor kommer plasten fra og hvor ender det opp

Plast ender opp i havet ved uhell, eller fordi det har blitt dumpet på land eller direkte i havet. Forsøpling på land, som avfall fra overfylte søppelkasser, kan transporteres ut i havet med vind, elver, regn og overvann. En betydelig andel av marin forsøpling stammer fra relativt lokale utslipp, og det er derfor stor regional variasjon i plastsammensetning og opphav til forsøplingen langs Norges kyst. Langs kysten i Nord og Midt-Norge og på Vestlandet dominerer plastavfall fra fiskeri og oppdrett, som tau eller fiskekroker. Samtidig kommer det meste av identifiserbare søppelgjenstander på Østlandet fra personlig forbruk, som for eksempel snusposer, sigarettsneiper eller bomullspinner. Mens 77% av plasten som kan identifiseres kommer fra Norge⁴, var britisk emballasje mer vanlig i Møre og Romsdal enn i de andre fylkene, mens russisk emballasje var vanligere i Troms og Finnmark³.

Hvor plasten ender opp etter den har havnet i havet avhenger av plastens størrelse og flyteevne. Plast med høy materialtetthet vil synke til bunns, mens lettere plastbiter vil holde seg flytende. Hvis alger vokser på en plastbit, vil den bli tyngre og miste flyteevnen, og dermed synke. Flytende plast kan transporteres av havstrømmer eller vind og fraktes over store avstander. Derfor finner vi plast på strender langt unna områder med menneskelig aktivitet. Men det meste av plastforsøpling finnes allikevel langs strender nær befolkningssentra. Høsten 2020 ble det for eksempel estimert at det lå mellom 1,6 og 1,8 millioner søppelgjenstander langs strendene i Indre Oslofjord³.

Rydde og registrere

Hold Norge Rent organiserer årlig flere tusen ryddeaksjoner, hvor totalt nesten tusen tonn søppel blir ryddet og registrert. Dette gir bedre oversikt over situasjonen i Norge. Men man må være oppmerksom på at ryddeaksjoner vanligvis gjennomføres på de mest forurensede områdene, så mengden søppel kan ikke generaliseres basert på data fra disse aksjonene. Likevel er ryddeaksjoner en effektiv måte for å øke bevisstheten om problemet og for å muliggjøre forebygging.

Påvirkning av plast til dyr

Dyr påvirkes av plastforsøpling i havet. Marine dyr kan feilaktig anse plast for å være mat, noe som kan føre til kvelning, fordøyelsesproblemer, falsk metthetsfølelse og indre skader. Plast kan også forårsake fysiske skader på dyr ved at de setter seg fast i forlatt, tapt eller kassert fiskeutstyr (Abandoned, lost, or discarded fishing gir, ALDFG) eller ved at plasten fragmenteres til mikroplast og frigir giftige kjemikalier og metaller, noe som fører til forgiftning av dyret.

Plastforurensning i havet er en pressende miljøutfordring med vidtrekkende konsekvenser. Det kreves umiddelbare og samordnede innsatser på globalt nivå for å takle de grunnleggende årsakene til denne krisen og implementere effektive løsninger. Sjekk ut prosjektene under for å finne ut hva de gjør for å redde havene fra plasten.