Plastavfall

Hvert år genereres enorme mengder plastavfall, noe som gir betydelige utfordringer, men også muligheter for innsamling og behandling av plastavfall. I Norge genereres det årlig 11,6 millioner tonn¹avfall, hvorav 540 000 tonn er plastavfall². Dette tilsvarer i gjennomsnitt rundt 100 kg plastavfall per nordmann i året. Denne mengden er sammenlignbar med andre europeiske land (110 kg per innbygger), men utgjør omtrent halvparten av plastavfall per innbygger i USA (210 kg per innbygger), og er litt høyere enn i asiatiske land som Korea eller Japan (69 kg per innbygger)³. Av alt plastavfall som genereres, går rund 140 000 tonn eller 24% til gjenvinning². Resten blir brent og utnyttet som energi. Denne gjenvinningsgraden er mye lavere enn for papir, jern eller stål, som globalt har en gjenvinningsgrad på henholdsvis 58%, 70% og 95%⁴.

Håndtering av plastavfall

Cirka 40% av plastavfallet i Norge består av emballasjeavfall⁵, og det er her forbrukeren har størst påvirkning når det gjelder innsamling av plastavfall. Hver innbygger kaster omtrent 20 kg plastemballasje per år, mens resten av emballasjeavfallet oppstår i næringslivet⁵. Det er tre ulike innsamlingssystemer for husholdningsavfall som brukes i Norske kommuner. Det dominerende systemet er henteordningen som omfatter ca. 70% av befolkingen. Her samler husholdningene plastemballasje i store gjennomsiktige retursekker som hentes periodisk. Cirka 15% av husholdningene i Norge (inkludert de i Oslo kommune) omfattes av optibag-ordningen, som innebærer at de sorterer ut plastemballasje i egne blå eller lilla avfallsposer. Disse posene er tilgjengelige i matbutikker, kastes i samme avfallsdunk som restavfall og matavfall, og hentes samlet av kommunens renovasjonsselskap. Sorteringsanleggene bruker kameraer med optiske lesere for å sortere avfallet basert på fargene på avfallsposene. Resten av befolkingen er tilknyttet et sentralsorteringsanlegg, der plastemballasje kastes i samme pose som restavfall og hentes på vanlig måte av renovasjonsselskapet. Det er for tiden to sentralsorteringsanlegg i drift i Norge, ett på Østlandet (ROAF) og ett i Stavanger-området (IVAR). I tillegg er minst to anlegg under planlegging: Østfold Avfallssortering i Fredrikstad og Sesam Avfallsressurs i Trondheim. Fordelen med sentralsorteringsanlegg er at 100% av plastavfallet er tilgjengelig for resirkulering og ikke bare den andelen forbruker kaster i gjenvinningsposer. Dermed oppnås en høyere gjenvinningsgrad.

I gjennomsnitt samles 35% av plastemballasjen fra husholdninger inn, det tilsvarer 6,8 kilo per innbygger. Det er imidlertid stor variasjon i innsamlingsgraden i de ulike innsamlingsordningene. Sentralsortering har den høyeste innsamlingsgraden med 86% (17,7 kg per innbygger), etterfulgt av henteordning med 34% (6,3 kg per innbygger), og den laveste innsamlingsgraden finnes for optibag-ordning med 19% (3,9 kg per innbygger)⁵.

Hva skjer etter plastavfallet er innsamlet?

Innsamlet og ettersortert plastemballasje sendes deretter til materialgjenvinning. I nesten 30 år ble det meste av plastavfallet fra høyinntektsland sendt til Kina for gjenvinning. Men i 2018 innførte Kina strengere krav for import av forbrukerplast, noe som nesten helt stoppet handel med plastavfall. Etter dette ble det registrert en økning i eksport av plastavfall til andre land i Sørøst-Asia. Norge sender nå mesteparten av plastavfallet til Tyskland for materialgjenvinning, mens mindre mengder gjenvinnes i Norge eller sendes til Polen, Malaysia eller Vietnam⁶. For å etablere mer nasjonal gjenvinning av emballasjeplast bygges et nytt finsorteringsanlegg i Hobøl. Anlegget, som bygges av Plastretur og Tomra, vil ha en total kapasitet på 90 000 tonn plastemballasje i året og skal være i drift fra 2025⁷.

Hvor mye plast gjenvinner vi i dag?

EU-kommisjonen, og også Norge, har satt mål om at materialgjenvinningsgraden for plastemballasje skal være 50% innen 2025 og 55% innen 2030⁸. På grunn av dårlig sortering i husholdninger er materialgjenvinningsgraden for plastemballasje akkurat nå på 34%⁵. Dette omfatter den tidligere beskrevne plastemballasjen fra husholdningene, men også panteflasker og plastemballasje fra næringslivet. Begge disse har høyere materialgjenvinningsgrad enn plastemballasje fra husholdningene. Panteflasker har for eksempel en materialgjenvinningsgrad på 93%⁶, og uten panteordning hadde materialgjenvinningsgraden bare vært 28%⁵. Plastemballasje fra næringslivet har langt bedre kvalitet enn plastemballasje fra husholdningene, fordi den er mindre forurenset og oftest sortert i rene fraksjoner, noe som fører til høyere materialgjenvinningsgrad. For å oppnå EU-kommisjonens mål må 83% av plastemballasjen sorteres ut innen 2025 og 92% innen 2030⁹, noe som innebærer en betydelig økning fra dagens materialgjenvinningsgrad.