Ny gjenvinningsteknologi kan endre plastindustrien – men utfordringer gjenstår
– En ny News Feature publisert i Nature belyser en lovende metode for plastgjenvinning som kan bidra til å løse noen av de største utfordringene knyttet til plastavfall. Teknologien, utviklet av det britiske selskapet Mura Technology, bruker superkritisk vann – vann oppvarmet til ekstremt høy temperatur og trykk – for å bryte plast ned til råstoffer som kan brukes til å lage f.eks. drivstoff og ny plast.
Superkritisk vann – en ny vei til plastresirkulering
Den nye metoden utnytter egenskapene til superkritisk vann, som oppfører seg både som en væske og en gass under disse superkritiske forholdene. Gjenvinning av plast med denne metoden fører til dannelse av ulike petrokjemiske produkter (som Mura selv kaller det), som igjen kan brukes til å produsere ny plast med samme kvalitet som originalen.
I motsetning til tradisjonell mekanisk resirkulering, hvor kvaliteten på plasten ofte blir dårligere etter flere gjenvinningssykluser, muliggjør denne kjemiske prosessen en gjenvinningsløsning uten kvalitetstap. Den kan også håndtere plasttyper som ellers er vanskelige å resirkulere, inkludert flerlagsemballasje og plastavfall med forurensninger.
Mura kaller teknologien HydroPRS (Hydrothermal Plastic Recycling Solution) og hevder at den kan bidra til å redusere mengden plast som ender opp på søppelfyllinger, forbrenningsanlegg og i naturen.
Fordeler og muligheter
Superkritisk vann har flere fordeler sammenlignet med andre kjemiske resirkuleringsmetoder:
– Ingen sterke kjemikalier trengs i prosessen, noe som reduserer miljøbelastningen.
– Rask nedbrytning – plast brytes ned i løpet av minutter, sammenlignet med andre kjemiske metoder som kan ta timer.
– Håndterer «umulig» plast – metoden kan bryte ned plasttyper som vanligvis ikke kan resirkuleres.
Mura hevder også at HydroPRS kan gi en mer energieffektiv løsning enn tradisjonell plastproduksjon fra fossile råvarer, og at karbonavtrykket dermed kan reduseres betydelig.
Utfordringer gjenstår
Til tross for de lovende resultatene, er det flere barrierer som må overvinnes før HydroPRS kan få bred global utbredelse.
En utfordring er tilgangen på ren plastavfallstrøm. Teknologien kan håndtere skitten og blandet plast, men fungerer best når plasten er sortert og av en viss kvalitet. Mange land har fortsatt dårlige systemer for innsamling og sortering av plastavfall, noe som kan begrense effektiviteten av denne prosessen.
I tillegg stilles det spørsmål ved den reelle miljøgevinsten. Selv om Mura hevder at teknologien gir et lavere karbonavtrykk enn forbrenning og tradisjonell plastproduksjon, krever prosessen fortsatt store mengder energi. Hvis denne energien kommer fra fossile kilder, kan miljøgevinsten bli mindre enn forventet.
Håp for en mer bærekraftig plastindustri
Likevel gir denne metoden nytt håp for fremtidens plastresirkulering. Mura har allerede sikret seg samarbeid med store aktører.
Dersom teknologien videreutvikles og utvides, kan den bidra til å redusere plastforurensning og gjøre plastproduksjon mer sirkulær. Men for at dette skal lykkes, må også myndigheter og industri satse på bedre avfallshåndtering og insentiver for resirkulering.
Mura sier at anlegget deres skal åpne i 2025 og håper at deres metode vil bli en viktig brikke i arbeidet med å skape en mer sirkulær økonomi for plast. Om Mura og deres metode blir en avgjørende del av løsningen på plastproblemet gjenstår å se, men forskere og industri følger utviklingen nøye.
