Enzymatisk resirkulering av polyetylen – en barrierestudie for Norge

Plastforbruket øker kontinuerlig, og dermed også mengden avfall som må håndteres. Å gjenvinne plast og skape en sirkulær økonomi vil være en av de store utfordringene fremover. I dag gjenvinnes mesteparten av plasten mekanisk, noe som innebærer at plasten smeltes og ekstruderes på nytt til nye produkter. Denne prosessen fører imidlertid til at kvaliteten på plasten forringes for hver gjenvinningssyklus.

En ny og lovende metode er enzymatisk gjenvinning, der enzymer bryter ned plasten til dens byggesteiner. Disse kan deretter brukes til å produsere ny plast med egenskaper tilsvarende jomfruelig materiale. Dette er nettopp temaet i forskningsprosjektet Enzyclic, som ledes av NMBU, med Bellona som partner sammen med Norner, Emballasjeforeningen, Aclima og Orkla Health. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Sammen med prosjektkonsortiet har Bellona utarbeidet en barrierestudie som ser på mulighetene for enzymatisk gjenvinning av polyetylen i Norge. Polyetylen er en av de mest brukte plasttypene, og samtidig blant de mest utfordrende å resirkulere med dagens metoder. Studien identifiserer også barrierene som må overvinnes for å kunne skalere enzymatisk gjenvinning.

Totalt peker studien på 14 utfordringer innen teknologi, økonomi, regulering, samfunn og miljø. Tekniske barrierer inkluderer langsom nedbrytning av ikke-hydrolyserbare plasttyper, ustabilitet hos enzymer ved industrielle temperaturer og forurensning i avfallsstrømmer. Økonomiske utfordringer omfatter høye kostnader knyttet til enzymer og spesialdesignede plastmaterialer. I tillegg begrenser regulatorisk usikkerhet, manglende nasjonal resirkuleringsinfrastruktur og lav bevissthet og aksept i samfunnet utbredelsen. Miljømessige hensyn, som energibruk knyttet til kontrollerte prosessbetingelser, må også tas med i vurderingen. For å realisere potensialet i Norge kreves det derfor en koordinert innsats på tvers av forskning, industri og myndigheter.

Rapporten konkluderer med at Norge har gode forutsetninger for å bli en global leder innen enzymatisk gjenvinning, gjennom å kombinere vitenskapelig innovasjon, industriell implementering og fremtidsrettet politikk.

Les hele rapporten (på engelsk) her.