Bioplast
Bioplast er ikke bare ett enkelt materiale, men en hel gruppe av materialer med forskjellige egenskaper og bruksområder. Et plastmateriale defineres som bioplast når det enten er biobasert, bionedbrytbart eller begge deler. Biobasert betyr at plasten er (helt eller delvis) produsert fra biologisk råstoff, mens bionedbrytbart betyr at plasten kan brytes ned ved biologiske prosesser under riktige forhold. Det er derfor en stor forskjell mellom ulike «bioplast»-typer.
Biobasert plast
La oss se litt nærmere på biobasert plast først. Som nevnt ovenfor er biobasert plast produsert av biologisk råstoff (biomasse) i motsetning til konvensjonelt, fossilbasert råstoff. Biologiske råmaterialer kan komme fra skogbruk, landbruk, bioavfall og andre kilder. Biologisk råstoff brukes til å lage konvensjonelle plasttyper som biobasert polyetylen (PE), biobasert polypropylen (PP) og biobasert polyetylentereftalat (PET), slik at de er kjemisk og funksjonelt identiske med plast laget av fossilt råstoff. Den største andelen biobasert plast som brukes i Norge i dag, finnes i CocaCola sin PlantBottle1. Flasken inneholder opptil 22,5% organisk plantemateriale og 25% resirkulert materiale2. Siden biobasert plast er kjemisk identiske med konvensjonell plast, kategoriseres de som «drop-in», noe som betyr at de kan byttes direkte med deres fossile plasttype. Det betyr også at de kan gjenvinnes på samme måte som fossilbasert plast i eksisterende gjenvinningsprosesser.
Bionedbrytbar
I motsetning til tradisjonell plast som forblir lenge i miljøet, kan bionedbrytbar plast brytes ned til naturlige forbindelser. Denne prosessen bidrar til å redusere opphopningen av plastavfall og dens skadelige effekter på økosystemene. Det mest kjente eksempel på biologisk nedbrytbar plast er polybutylenadipattereftalat (PBAT). Men man må være forsiktig med bruk av begrepet «bionedbrytbar». Ikke all bionedbrytbar plast viser samme nebrytningshastighet eller grad av nedbrytning. Temperatur, fruktighet og tilstedeværelsen av spesifikke mikroorganismer spiller en sentral rolle i biologisk nedbrytning av plast. I tillegg er det ofte sånn at den bionedbrytbare plasten brytes ned rask i ett gitt miljø, men ikke i andre. I landbruket har bionedbrytbar dekkfolien blitt populært de siste årene. Dekkfolien er en tynn plastfilm som legges oppå jorden rundt planter for å bevare fuktighet, redusere ugressvekst og regulere jordtemperaturen. Fordelen med bionedbrytbar dekkfolien er at bøndene kan pløye den ned i jorden i stedet for å fjerne den. Det anslås at 75-80%1 av dekkfolien er bionedbrytbar, mens resten er konvensjonell (fossil) film som må tas opp igjen fra bakken. Mye forskning har også gått på å utvikle fiskegarn og krabbeteiner laget av biologisk nedbrytbart materiale for å redusere spøkelsesfiske (når etterlatt eller tapt fiskeredskap fortsetter å fange og drepe marint liv). Siden den kjemiske strukturen til denne typen plast er forskjellig fra konvensjonell plast, er gjenvinning utfordrende. Biologisk nedbrytbar plast kan gi utfordringer i gjenvinningsanlegg, da kjemikalier i bioplast kan gjøre det resirkulerte produktet mindre holdbart. Derfor sendes biologisk nedbrytbar plast i Norge til forbrenning med energigjenvinning.
Biobasert og biologisk nedbrytbar
En tredje type bioplast er plast som er laget av biologisk råstoff og som er også biologisk nedbrytbar. Eksempler på denne typen bioplast er innovative polymerer som polymelkesyre (PLA) eller polyhdroksyalkanoater (PHA). De kan brukes i produkter med kort levetid som emballasje, men stadig flere produkter med lang levetid kan også sees. Disse nye bioplastpolymerene kan ikke gjenvinnes sammen med konvensjonelle plastprodukter, på samme måte som bionedbrytbar plast.
I Norge brukes omkring 8 850 tonn bioplast1 (biobasert og/eller bionedbrytbar) per år, noe som tilsvarer ca. 3% av det totale plastforbruket. Siden det ikke finnes offisiell rapportering eller data om bruk av bioplast i Norge i dag, er det stor usikkerhet rundt disse dataene. Bruken av bioplast øker med rundt 2-3% per år, noe som tilsvarer den økte bruken av konvensjonell fossilbasert plast. Større vekst i bruk av bioplast hindres av høyere produksjonspris sammenlignet med fossil plast1.
Sertifisering
For å gjøre det enklere for forbrukerne å identifisere biobasert og bionedbrytbare plastprodukter, har uavhengige og nøytrale tredjeparter kommet med sertifiseringer. De to store sertifiseringsbyråer som finnes i Europa3, er TÜV Austria4 og DIN CERTO5. Begge sertifiserer biobasert plast, men også bionedbrytbar plast i ulike miljøer (hjemmekompost, industrikompost og bionedbrytbar i vann, jord eller hav). Disse sertifiseringene kan forhåpentligvis redusere forvirring mellom biobasert og bionedbrytbar plast blant forbrukere og føre til en vekst i bruk av bioplast i fremtiden.
