De sentrale prinsippene i en sirkulær økonomi for plast involverer reduksjon, gjenbruk og gjenvinning (på engelsk reduce, reuse, recycle). Dette starter allerede i designfasen, der produsenter blir oppfordret til å skape produkter med mindre emballasje, bruke monomaterialer fremfor sammensatte materialer, unngå bruk av sort plast, og velge gjenvinnbare plasttyper. Det innebærer også å minimere bruken av engangsplast og oppmuntre til overgang til gjenbrukbare alternativer. Dette bidrar til å forlenge levetiden til produktene, fremme gjenbruk og gjøre dem lettere å gjenvinne. Et annet viktig steg i den sirkulære økonomien er gjenbruk. Dette betyr å bruke tingene om igjen, i stedet for å kaste dem. Det kan inkludere å bruke tingene i deres opprinnelige form, men også å bygge om, redesigne eller bruke produktet til noe annet. Loppemarkeder, bruktbutikker og nettsteder som finn.no er gode eksempler på dette. Gjenvinning er en kritisk komponent i den sirkulære økonomien med mål om å lukke kretsen for plastavfall. Dette innebærer innsamling, sortering og behandling av plastmaterialer for å lage nye produkter. Gjenvinning betyr også at avfall, som tidligere var verdiløst i en lineær økonomi, nå har en verdi i en sirkulær økonomi og blir en ressurs. Når plast brukes om igjen for produksjon av nye produkter, kalles det sekundær plast. De mest brukte metodene for plastgjenvinning i dag er mekanisk gjenvinning, men det finnes også nye, lovende, metoder som kjemisk eller enzymatisk gjenvinning. Målet med sirkulær økonomi er å gjenvinne så mange ressurser som mulig til nye produkter og minimere tapet av ressurser i form av restavfall.